-
1 evidence
'evidəns1) (information etc that gives reason for believing something; proof (eg in a law case): Have you enough evidence (of his guilt) to arrest him?) bevismateriale, beviser, prov2) ((an) indication; a sign: Her bag on the table was the only evidence of her presence.) tegn, spor, vitnesbyrdbevis--------bevise--------godtgjøreIsubst. \/ˈevɪd(ə)ns\/1) bevis, belegg, støtte2) ( jus) bevis, bevismateriale3) ( jus) forklaring, vitneutsagn, vitnesbyrd4) ( gammeldags) tydelighet, klarhet, påtagelighetbear\/give evidence ( jus) avlegge vitnemål, vitne (i retten), avgi (vitne)forklaringbear\/give evidence of ( stivt) vitne om, tyde på, bevisebe in evidence synes, merkes, vise seg, gjøre seg gjeldende, forekommecall in evidence ( jus) innkalle vitnercall somebody in evidence ( jus) innkalle noen som vitnecircumstantial evidence ( jus) indisium, indisiebevisconsidering all the evidence ( jus) ut fra en samlet vurderingevidence for belegg for, bevis som støtter• have you any evidence for this statement?evidence of bevis på, tegn på vitnesbyrd om spor av, merke etterhard evidence håndfast(e) bevisthe hearing\/taking of evidence bevisopptak, vitneavhøringin evidence ( jus) som bevislack of evidence ( jus) manglende bevis, bevismangel, mangel på bevison account of insufficient evidence ( jus) på grunn av bevisets stillingon account of lack of evidence ( jus) på grunn av manglende bevisproduce evidence føre bevis, fremlegge bevissubmission of evidence ( jus) bevisførseltake evidence avhøre vitnertamper with evidence ( jus) forspille bevisIIverb \/ˈevɪd(ə)ns\/bevise, vise, bevitne, godtgjørebe evidenced vise seg -
2 Evidence Technician
subst.( politi) åstedsgransker -
3 King's evidence
subst. eller Queen's evidence( jus) kronvitne -
4 Queen's evidence
subst.se ➢ King's evidence -
5 collateral evidence
subst.( jus) ytterligere bevis(materiale) -
6 concrete evidence
subst.( jus) tinglige bevismidler -
7 external evidence
subst.( jus) ytre indisier -
8 internal evidence
subst.( jus) indre indisier -
9 presumptive evidence
subst.sannsynlighetsbevis -
10 prima facie evidence
subst.( jus) påtakelige bevis (bevismateriale som ikke pleier å bestrides og som umiddelbart synes overbevisende) -
11 state's evidence
subst.(amer., jus) vitnesbyrd fra kronvitne -
12 plant
1. noun1) (anything growing from the ground, having a stem, a root and leaves: flowering/tropical plants.) plante2) (industrial machinery: engineering plant.) anlegg, inventar3) (a factory.) fabrikk2. verb1) (to put (something) into the ground so that it will grow: We have planted vegetables in the garden.) plante, så, sette2) (to make (a garden etc); to cause (a garden etc) to have (plants etc) growing in it: The garden was planted with shrubs; We're going to plant an orchard.) beplante3) (to place heavily or firmly: He planted himself between her and the door.) plante/plassere/anbringe (seg)4) (to put in someone's possession, especially as false evidence: He claimed that the police had planted the weapon on his brother.) plante, gjemme•- planterfabrikkanlegg--------planteIsubst. \/plɑːnt\/1) plante, vekst2) stikling3) avling, skurd4) fabrikk5) maskineri, anlegg, inventar6) ( teater) forklaring: person, handling eller replikk som introduserer et tema som vil bli fulgt opp senere i stykket7) ( teater) forklaring: skuespiller som sitter tilfeldig blant publikum8) ( slang) plantet tyvegods, plantet spor, avtalt svindel, politifelle9) ( slang) spion, angiver, infiltratør11) stilling, positur(be) in plant (være) i vekstlose plant visnemiss plant ikke spireIIverb \/plɑːnt\/1) plante, så, sette, beplante2) sette ut3) ( overført) innplante, innpode4) ( hverdagslig) plassere, sette, plante, stasjonere (om person)5) plante (med kraft eller tyngde), slå6) kolonisere, la nybyggere slå seg ned i7) grunnlegge, anlegge8) ( slang) gjemme, skjule9) plassere, legge ut, plante (for å villede)10) plante, smugle inn, innføre11) forlate, la i stikkenplant evidence on somebody plante bevismateriale på noenplant oneself plassere seg slå seg ned ta oppstillingplant out plante ut -
13 admissible
- səbladjective (allowable: admissible evidence.) tillatelig, godtatttillateligadj. \/ədˈmɪsəbl\/1) antakelig, godtagbar, akseptabel2) adgangsberettigetadmissible evidence tillatt ført bevisadmissible in court som anerkjennes som bevis i retten -
14 body
'bodi 1. plural - bodies; noun1) (the whole frame of a man or animal including the bones and flesh: Athletes have to look after their bodies.) kropp, legeme2) (a dead person: The battlefield was covered with bodies.) lik3) (the main part of anything: the body of the hall.) hoveddel4) (a mass: a huge body of evidence.) masse; materiale5) (a group of persons acting as one: professional bodies.) gruppe, forsamling•- bodily2. adverb(by the entire (physical) body: They lifted him bodily and carried him off.) i sin helhet, i egen person- body language
- bodyworkkropp--------skrogIsubst. \/ˈbɒdɪ\/1) kropp, legeme2) lik, (død) kropp3) ( klesplagg) liv, body, bol (på genser)4) hoveddel, viktigste delselve brevet \/ mellom innledning og avslutning5) stamme, skrog, karosseri6) ( hverdagslig) masse, majoritet, overveiende del7) organ, organisasjon8) hovedstyrke, avdeling9) samling, mengde, masse10) skare, skokk, hop, gruppe12) styrke, fasthet, kraft, fyldighet, kjerne, fylde, konsistens13) (gammeldags, hverdagslig) menneske, person, kar, kvinnfolkbelong to somebody body and soul være sterkt bundet til noenenough to keep body and soul together tilstrekkelig til å livberge segin a body i sluttet\/samlet tropp, fulltalligover my dead body over mitt likthe student body studentenethrow oneself body and soul into something kaste seg inn i noe med kropp og sjelIIverb \/ˈbɒdɪ\/bare i uttrykkbody forth legemliggjøre, danne, utforme fremstille symbolskbody out gi kjøtt og blod til -
15 confront
1) (to bring face to face with: He was confronted with the evidence of his crime.) konfrontere, stå ansikt til ansikt med2) (to face in a hostile manner; to oppose: They confronted the enemy at dawn.) møte (fiendtlig), gjøre motstand mot•verb \/kənˈfrʌnt\/1) konfrontere, stille overfor2) møte, stå overfor3) møte med mot, se i hvitøyet, stå ansikt til ansikt med, trosse, stå midt imot4) jamføre5) ( om hus) ligge vis-à-vis, ligge like overforbe confronted by\/with stilles overfor, bli stilt overfor, stå overfor, møteconfront with stille overfor, konfrontere medjamføre med, sammenligne med -
16 damning
adjective (showing faults, sins etc: The evidence was damning.) fellendeadj. \/ˈdæmɪŋ\/1) fordømmende, som bringer fordømmelse2) fellende -
17 documentary
- 'men-adjective (of or found in documents: documentary evidence.) dokumentariskIsubst. \/ˌdɒkjʊˈment(ə)rɪ\/1) dokumentarfilm2) ( i TV og radio) reportasjeIIadj. \/ˌdɒkjʊˈment(ə)rɪ\/1) dokumentarisk, som grunner seg på dokumenterdokumentarisk bevis\/skriftlig bevis2) dokumentar-, reportasje- -
18 hearsay
- seinoun (that which one has been told about by others but for which one has otherwise no evidence: I never trust anything that I learn by hearsay.) folkesnakk, rykte(r)subst. \/ˈhɪəseɪ\/folkesnakk, rykte(r), snakk, prat, basert på rykterby hearsay gjennom\/av omtalehearsay evidence ( jus) forklaring: vitneutsagn om forhold man bare har annenhånds kjennskap tilhearsay rumours annenhåndsrykter -
19 item
1) (a separate object, article etc, especially one of a number named in a list: He ticked the items as he read through the list.) punkt, nummer, post2) (a separate piece of information or news: Did you see the item about dogs in the newspaper?) nyhet, opplysning, artikkelartikkel--------detalj--------postIsubst. \/ˈaɪtəm\/1) punkt, nummer, post, moment2) sak, artikkel3) vare, artikkelbe an item ( hverdagslig) være et par, være kjærester, være sammen• Dez and Jay are an item, aren't they?Dez og Jay er et par, ikke sant?item of circumstantial evidence ( jus) indisiumitem of evidence ( jus) bevismiddelitem of expenditure eller item of expense utgiftspostitem of information opplysningitem of movable property ( jus) løsøregjenstanditem of news eller news item notis, nyhet (i avis)item of property ( jus) formuesgjenstandIIverb \/ˈaɪtəm\/oppføre, notere (ned), føre inn, føre oppIIIadv. \/ˈaɪtəm\/( gammeldags) likeledes, videre -
20 link
liŋk 1. noun1) (a ring of a chain: There was a worn link in the chain and it broke; an important link in the chain of the evidence.) ledd2) (anything connecting two things: His job was to act as a link between the government and the press.) bindeledd, overgang mellom2. verb(to connect as by a link: The new train service links the suburbs with the heart of the city.) forbinde, lenke sammen- link upforbinde--------forbindelse--------lenkeIsubst. \/lɪŋk\/1) ( i kjede) ledd2) ( overført) ledd3) ( også overført) forbindelse, bindeledd, tilknytning, bånd4) ( også cuff link) mansjettknapp5) (grammatikk, også link verb) kopula, uselvstendig verb6) ( strikking) maske7) (landmåling, målenhet) 7, 92 tommer (svarer til 20,1 cm)8) ( elektronikk) smeltetråd9) ( EDB) lenkeconnecting link forbindelsesleddform a link between danne bindeledd mellom, tjene som forbindelsesledd mellomIIsubst. \/lɪŋk\/( historisk) fakkel, blussIIIverb \/lɪŋk\/1) lenke (sammen), koble (sammen), kjede (sammen)2) ( overført) knytte, forbinde, koble, forene3) stå i forbindelse med hverandre, knyttes sammen, forbindes4) ( EDB) lenke, koblelink arms gå arm i armlink hands danne kjede (for avsperring)link in with slutte seg tillink to knytte tillink together henge sammenlink together to koble sammen medlink up lenke sammen, knytte sammen, koble sammen, forene stå i forbindelse med hverandre slutte seg til, ta kontakt med, kommunisere medlink up to koble opp motlink up with ( også) slå seg sammen med
См. также в других словарях:
evidence — ev·i·dence 1 / e və dəns, ˌdens/ n [Medieval Latin evidentia, from Latin, that which is obvious, from evident evidens clear, obvious, from e out of, from + videns, present participle of videre to see]: something that furnishes or tends to furnish … Law dictionary
ÉVIDENCE — Elle est souvent définie comme une certitude immédiate: si un objet est donné, si l’on a présenté à l’esprit la signification d’une proposition bien formée, on n’en doute point, on les saisit d’emblée, ils paraissent évidents. En fait, le… … Encyclopédie Universelle
Evidence — Ev i*dence, n. [F. [ e]vidence, L. Evidentia. See {Evident}.] 1. That which makes evident or manifest; that which furnishes, or tends to furnish, proof; any mode of proof; the ground of belief or judgement; as, the evidence of our senses;… … The Collaborative International Dictionary of English
evidence — ev‧i‧dence [ˈevdns] noun [uncountable] LAW information or facts given in a court of law to prove that someone is guilty: • He refused to give evidence at the trial. * * * evidence UK US /ˈevɪdəns/ noun [U] LAW ► objects, documents, official… … Financial and business terms
Evidence — Основная информация Полное имя … Википедия
evidence — n Evidence, testimony, deposition, affidavit are, in their legal senses, closely related but not synonymous terms. The last three designate forms of evidence, or material submitted to a competent legal tribunal as a means of ascertaining where… … New Dictionary of Synonyms
evidence — ► NOUN 1) information or signs indicating whether a belief or proposition is true or valid. 2) Law information used to establish facts in a legal investigation or admissible as testimony in a law court. ► VERB ▪ be or show evidence of. ● in… … English terms dictionary
evidence — Evidence. s. f. Qualité de ce qui est évident. Cela paroist avec évidence. l évidence d une proposition, d une verité, d une fausseté. On dit, Mettre en évidence, pour dire, Faire connoistre clairement, manifestement … Dictionnaire de l'Académie française
Evidence — (* 10. Dezember 1976 in Los Angeles, Kalifornien; bürgerlich Michael Perretta) ist ein US amerikanischer Rapper und Hip Hop Produzent. Er ist Mitglied der Gruppe Dilated Peoples … Deutsch Wikipedia
evidence — [ev′ə dəns, ev′ədens΄] n. [ME < OFr < L evidentia < evidens, clear, evident < e , from + videns, prp. of videre, to see: see WISE2] 1. Archaic the condition of being evident 2. something that makes another thing evident; indication;… … English World dictionary
Evidence — Ev i*dence, v. t. [imp. & p. p. {Evidenced}; p. pr. & vb. n. {Evidencing}.] To render evident or clear; to prove; to evince; as, to evidence a fact, or the guilt of an offender. Milton. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English